mandag 31. mai 2010

Klemmeguide del 2

Yeah, tilbake igjen. Jeg hadde tenkt å skrive en artikkel om antimaterie og sorte hull i dag, men siden jeg ikke kan noe om det tenkte jeg kanskje det var best å la være. I stedet tenkte jeg dere skulle få andre del av klemmguiden. Som jeg lovte i går:

Klemmeguide del 2

Klemming av homofobe venner!

Om denne vennen er av det motsatte kjønn (altså, motsatt av deg for dere som har litt baktungt hode) er ikke dette åpenbart noe problem. Den homofobe vennen vil da ikke reagere fordi klemmen er ytterst heterofil. Husk at enhver homofob lett kan bli mistenksom om du går i for feminine/maskuline klær. De kan jo ikke vite at du er det du sier du er eller det du ser ut som. Før klemmen er det derfor viktig at du går til grundige forberedelser:  Om du er gutt/mann er det viktig å gå  i mest mulig militært. Du må gjerne ha millimeterkort hår og flexe muskler på Aker brygge (ha med video for å få vennen mer på gli). Gå maskulint. Et tips er å late som du har en melon mellom beina. Det er ikke verre enn det. Dette er bare sånne ting en skikkelig venne gjør for å passe på at kompisen din ikke føler seg ukomfortabel. Du må forresten gjerne være svett.

For jentene/damene/kvinnene går det i mye av det samme. Gå i kjole, høyhælte sko og veske. Når det gjelder dere er det viktig at alt matcher. DERE har nemlig tenkt gjennom dette her. Oversmink deg selv. Det er dessuten viktig at du på forhånd gjør din homofobe venninne klar over at du nesten ble sett av broren din uten sminke tidligere på dagen. Dette er du selvfølgelig overmåte opprørt over. Du må ikke være svett. Og om du er det: dekk over med masse parfyme.

Ved hjelp av disse metodene bør klemmene gå knirkefritt. Om ikke du føkker det opp da. Sånt har skjedd før.

Og folkens: Ikke forveksle disse tipsene da. Jeg er redd dere da ikke vil se deres homofobe venner igjen.

Til neste gang.

MWG

Her er et bilde av Bernard Ludwig Black. Mitt store forbilde. Han er forøvrig fiktiv, men det er ddet ingen som bryr seg om :)

søndag 30. mai 2010

Bursdag og klemmeguide...

Så, i dag har jeg bursdag. Eller i går da, for dere som vil pirke. Jeanne d’Arc ble brent i dag og jeg ble født. Noen få år mellom, men… Uansett, jeg er fornøyd med å ikke være tenåring lenger, men det ble ingen åpenbaring så snart kroppen skjønte det. Alltid skuffende det der. Snart vil min fødsel være oppført på Wikipedia, så det er bare å følge med.

Jeg må vel ha et tema for dagens tekst også. Jeg velger klemming.

Mulig dette kommer i flere deler, så jeg kaller det ”Klemmeguide del 1”

Klemmeguide del 1

Klemming under stor høydeforskjell

I et slikt tilfelle er det viktig å være klar over hvor det er praktisk å legge armene. Selvfølgelig kan vi alle basisen, selv om langt fra alle tar den i bruk. Du skal holde rundt personen du klemmer. Det holder ikke meg kinn mot kinn så lenge poenget med en klem er å vise din hengivenhet til en annen person. Så ikke hold tilbake her!

Den høyeste parten i klemmen vil sannsynligvis være mer komfortabel med armene under den lave partens skuldre. Dette gjør det også lettere for den lave parten å få grep da denne posisjonen krever solid ryggbøying for den andre part. For å unngå dette kan den høye ty til armmuskulauren  og løfte den andre.

Enkel guide. Neste gang: Klemming av homofobe venner!

Det var altfor i dag. Kommer mer på denne datoen men jeg har ikke lagt meg ennå, så det er fremdeles bursdagen min.

Til neste gang.

MWG

lørdag 29. mai 2010

Tema 1

Ok, jeg tenkte jeg like godt kunne starte en av de mange planlagte artikkelseriene allerede nå. Ikke alle postene vil inneholde en, men nye vil komme når jeg føler for det. Første tema er sjekking. Denne ideen har jeg samvittighetsløst stjålet fra min bror Martin uten tegn til anger. Selv dette første sjekketrikset er hans, men jeg syntes det var så bra at jeg baare måtte gjøre noe med det selv også. Hans blogg har vært død en tid, men du finner den her www.kvissleis.blogspot.com

Første del som sagt. her kommer den:


I denne seksjonen skal jeg dele litt av min enorme ekspertise innen sjekking med dere. Alle som kjenner meg vet at jeg er ufeilbarlig på det området, så her lønner det seg å lese grundig.

Før vi begynner må dere være klar over et par småting:

·         Mine triks fungerer på alt og alle, så sant du gjør nøyaktig som jeg sier.

·         På de fleste av knepene jeg kommer til å lære dere, vil det trenges en god del ekstrautstyr. For dere nybegynnere er det ikke bare å gå bort til noen, si noe morsomt(,) også har du det gående. Nei, vi starter på bunnen av.

·         Mitt ord er lov.

Og til sist:

·         Jeg tar ikke ansvar for noen som helst konsekvenser av de ugjerninger jeg anbefaler.

Jeg starter med noe enkelt. Dette trikset har min yngre bror allerede analysert grundig. Han kom fram til at dette trikset er for de få. Det vil si; de som har det omfattende ekstrautstyret trikset krever. Således farer De frem:

Gå bort til personen du skal sjekke opp. Si: ”Nevnte jeg at jeg har en låve med høy i?” og vent. Om svaret er ja kan du fortsette med: ”Den må du bare se! Den har høy i seg, lissom.” Hvis svaret er nei, kan du enten svare med akkurat det samme som ved tilfellet ja, eller du kan svare: ”Er det sant? Den må du bare se! Den har høy i seg, lissom.”(Eventuelt: ”Mora di har sett låven min.”) Om svaret er noe helt annet, er du dessverre på egenhånd. Men siden målgruppen til dette trikset er relativt liten er det bare å sende et spørsmål som kan publiseres i neste utgave. Jeg skal prøve å gi deg tips etter beste evne.

Det du trenger til trikset: ”Nevnte jeg at jeg har en låve med høy i?” har dere kanskje allerede skjønt. En låve med høy i. Det er svært få som har en slik luksus, men for dere som har det, fungerer dette glimrende.

Den ideelle situasjonen er om offeret er allergisk mot høy. I en slik situasjon behøver du egentlig ikke å ha en låve med høy i.

Bare en låve.

Du svarer selvfølgelig: ”Sa jeg høy? Jeg mente madrasser.” Og da glemmer de fort låven du lovte dem.

Eventuelle spørsmål og ønsker legges i den lille hvite boksen et eller annet sted på skolen. Jeg vet hvor den er, men jeg vil ikke si det. Sees i neste nummer for et nytt og spennende triks. Sjallabais!

Til neste gang.

MWG


fredag 28. mai 2010

Misjonering...


Her er et bilde av meg og Ida. Joa, vi er morsomme, men ikke giraffer. Det utrykket kommer du til å høre på ethvert gatehjørne om få år. Dette innlegget blir en legende...

Mitt mål, mitt liv...

Jeg har funnet ut at det er kjendis jeg skal bli. Egentlig samme hvordan. Jeg tenkte på å melde meg på Paradise Hotel bare for å gjøre narr av de andre deltagerne, men så innså jeg at man måtte se bra ut for å være med så jeg lot være. Jeg kan legge til der at hvis de i forrige sesong så bra ut, er standarden lav. Jaja, du så jo ikke hvordan de egentlig så ut - av åpenbare grunner - uansett da. 

Siden jeg var fire år har jeg skulle bli forfatter. Men nå er jeg ikke så sikker lenger, for jeg synes ikke jeg har mye å komme med for øyeblikket. Jeg ser på de planene senere. Jeg kans skrive eventyr da, men det vil ingen barn ha. Skuespiller har jeg tenkt på (tenker ennå, men ærlig talt). 

Er det noen som har noen forslag? Hvis det i det hele tatt er noen som leser dette? Jeg føler liksom at jeg snakker til en vegg her. Ikke noe personlig, men du kan i hvert fall se på meg. Ikke vær prippen nå, fortell hva som er galt. Drittkjerring/gubbe, aldri et godt ord å få fra deg. Møkkamann/merr, jeg hater deg og ditt gods. Kan ikke du bare gå og dø? Hvis du ikke leser, kan du vel la meg være i fred. 

Huff, jeg må lære meg å være greiere (jeg er egentlig ganske grei - har jeg blitt fortalt - men det skader ikke og overdrive. Lover noe morsommere neste gang. Som forøvrig blir i morgen. Lover.

Til neste gang.

MWG

tirsdag 25. mai 2010

Paradise Hotel...

Min mål for dagen er å opplyse så mange som mulig av fremtidens mennesker om målene og hensiktene med Paradise Hotel. De fleste har vel i det minste fått et glimt av denne serien, som av variable grunner er underholdende, men hva er det med den som trekker så mange forskjellige typer mennesker til tv-skjermen?

For noen er det underholdende selve ”handlingen”. Der vi får et innblikk i tankegangen til de tanketomme. En interessant reise for så vidt, men om det er reisen du kjøper billett til, kan du bare snu på endestasjonen (hårreisende mange gjør dette). Om du derimot går av på stasjonen (hvilken som helst på veien) vil du oppdage hvor herlig personene bak kameraet må være. Deres innsikt i samfunnet er begravd så dypt inn i grunnsteinen at vi andre ikke ser dem igjen før bygningen detter sammen.

Alle som deltar på Paradise Hotel er vandrende klisjer. Du har whatsername 1: Silikondama som tror hun forstår alt, men ikke gjør det. Du har whatsername 2: bortskjemt drittunge som alle hater. Whatsername 3 er bitchen som er der for å ødelegge livet til alle andre. Whatshisname  (vi begynner på gutta nå): ”playboyen” som jobber som bartender. Vi har  også whuzzpuzzgutten i hva som ville vært en tettsittende skjorte om den hadde vært i hans størrelse (men den ville han ikke ha). I tillegg til han med katalogtatoveringene som alle liker.

Jeg vet ikke med dere: Men jeg synes det alene gjør programmet verdt å se. Om ikke for å sitte der og drømme om selv å få være med en dag, så for å få bedre selvtillit ved å tenke: I det minste ville jeg aldri gjort det der.

Noen har truffet en spiker med slagkraft her. ”Matias løftet en hånd og ropte: Det er noe galt med samfunnet.” Ja, jeg gjorde det, men faktum er at hotellets innbyggere gjør bygningen og omegn til et eget lite minisamfunn med ikke altfor store forskjeller fra vårt eget. Selv for oss som mener vi ikke tilhører den sosiale gruppa som portretteres i programmet bør kanskje tenke over likhetenes antall. Kanskje vi innser noe? ”Se inn i deg selv, Simba.”

Der tok jeg rollen som filmens mentor. Mangler litt skjegg en lang kappe da.

Inntil neste gang.

onsdag 19. mai 2010

God morgen/dag/kveld/natt!

Dette er bloggens første post, men ikke heng deg opp i det. Jeg gjør det nemlig ikke. Mest fordi jeg trenger en ny hobby, oppretter jeg denne. Jeg kommer til å skrive om ting jeg gjør som kanskje er av interesse for andre enn meg selv, det vil si: Jeg kommer til å hyle skriftlig om ting som irriterer eller gjør meg glad. Reagerer på heter det visst. Snakkes senere! Hvem er det gentlig jeg lurer? Ingen leser dette her. Tenker jeg tar en dyptgående analyse av Paradise Hotel i løpet av kvelden eller morgendagen, så det er bare å glede seg, Skybert! 

Tata

MWG