Paradise Hotel...

Min mål for dagen er å opplyse så mange som mulig av fremtidens mennesker om målene og hensiktene med Paradise Hotel. De fleste har vel i det minste fått et glimt av denne serien, som av variable grunner er underholdende, men hva er det med den som trekker så mange forskjellige typer mennesker til tv-skjermen?

For noen er det underholdende selve ”handlingen”. Der vi får et innblikk i tankegangen til de tanketomme. En interessant reise for så vidt, men om det er reisen du kjøper billett til, kan du bare snu på endestasjonen (hårreisende mange gjør dette). Om du derimot går av på stasjonen (hvilken som helst på veien) vil du oppdage hvor herlig personene bak kameraet må være. Deres innsikt i samfunnet er begravd så dypt inn i grunnsteinen at vi andre ikke ser dem igjen før bygningen detter sammen.

Alle som deltar på Paradise Hotel er vandrende klisjer. Du har whatsername 1: Silikondama som tror hun forstår alt, men ikke gjør det. Du har whatsername 2: bortskjemt drittunge som alle hater. Whatsername 3 er bitchen som er der for å ødelegge livet til alle andre. Whatshisname  (vi begynner på gutta nå): ”playboyen” som jobber som bartender. Vi har  også whuzzpuzzgutten i hva som ville vært en tettsittende skjorte om den hadde vært i hans størrelse (men den ville han ikke ha). I tillegg til han med katalogtatoveringene som alle liker.

Jeg vet ikke med dere: Men jeg synes det alene gjør programmet verdt å se. Om ikke for å sitte der og drømme om selv å få være med en dag, så for å få bedre selvtillit ved å tenke: I det minste ville jeg aldri gjort det der.

Noen har truffet en spiker med slagkraft her. ”Matias løftet en hånd og ropte: Det er noe galt med samfunnet.” Ja, jeg gjorde det, men faktum er at hotellets innbyggere gjør bygningen og omegn til et eget lite minisamfunn med ikke altfor store forskjeller fra vårt eget. Selv for oss som mener vi ikke tilhører den sosiale gruppa som portretteres i programmet bør kanskje tenke over likhetenes antall. Kanskje vi innser noe? ”Se inn i deg selv, Simba.”

Der tok jeg rollen som filmens mentor. Mangler litt skjegg en lang kappe da.

Inntil neste gang.