Interessert i det uinteressante...

Hei igjen.

Dette blir et uinteressant innlegg, dessverre. Tror jeg. Kanskje dere finner alt jeg har å si mer humørløftende enn jeg tror. I dag har jeg vandret rundt, gått tur, holdt meg unna cola (som det ikke akkurat er lite av i huset) og hentet posten. Kult hva? Ingen er hjemme når jeg står opp, så jeg begynner å bli mer eksentrisk enn vanlig. Så mye alenetid er ikke sunt. Ikke sunt i det hele tatt.

Sunnhet har blitt det som teller. Men jeg tviler på at jeg holder ut spesielt lenge. Prøve kan man alltids. Feile kan man også gjøre. Jeg satser på å ende opp et sted i midten. Litt cola, men ikke for mye, sånn som før. Det er faktisk ikke så vanskelig som jeg trodde. Og det er overraskende.

I morgen lover jeg et langt og omstendelig innlegg. Enda lenger enn noen foregående.

Jeg tror jeg begynner en artikkelserie nå jeg. Sånn spontant: Matias skriver det han ser!

”Matias skriver det han ser” Del 1

Mitt blikk faller på snøkula jeg kjøpte i Roma for halvannet år siden da jeg var der med klassen. Inni er en grusom plastgjengivelse av Colosseum. Eller ”COLLOSEO” som det står på sokkelen. En ordentlig turistgreie som får meg til å huske turen. Den var ikke så ille. Hadde det ganske fint faktisk. Desserten på den restauranten står sterkt i minne.

Ved siden av den ligger trehånden jeg kjøpte på kunstmuseet i Beijing året før Romaturen. Jeg husker museet. Jeg husker også at vi som gikk i kunstklassen fikk ekstra oppgaver på det museet. Hva oppgaven var kan du spørre Gud om når du dør, men vi var fordømt sinna hvertfall.

Jeg ser restene av fjorårets julekalender ligge på gulvet. Hvorfor spør du? Fordi jeg er for lat til å gjøre noe med den. Det er litt av grunnen. Den egentlige grunnen er at jeg ikke har hjerte til å kaste alle legosjørøverne i søpla. De var så koselige å åpne opp hver dag. Jeg har en følelse av at en kaninunge dør hver gang noen kaster koselige legomenn.

Sånn det var dagens tre ting.

Her skal dere også få et sitat fra den rolige bok:

”Vit når du skal stoppe. På de aller fleste områder i livet er det ingen premie for utholdenhet. Nå du kjenner stressnivået stige – ta enten en pause eller gjør noe annet.”

Til neste gang.

MWG