This Summer...

Hei, kjære venner og kamerater!

Som dere kanskje allerede har skjønt (om jeg ikke overvurderer deduksjonsevnen deres til de grader) blir det litt vanskelig å oppdatere hver dag. Eller kanskje ikke. Noen ganger vil jeg skrive oftere enn andre er det vel jeg prøver å si. Ikke fordi jeg ikke bryr meg om mine leseres velvære, men fordi jeg etter all sannsynlighet blir en smule opptatt den neste tiden. Allikevel lover jeg å gi dere ett innlegg minst hver andre dag. Og jeg vil gjøre mitt ytterste for å få til flere. For jeg vet jo hvor høyt dere elsker meg.

Klemmeguide del 4

Så var tiden kommet til åsaneklemmen. Sannsynligvis den mest interne guiden jeg kommer til å gi på lang, lang tid. Lyspunktet er at jeg vet om minst en fremtidig Åsane-elev som leser dette, så en kjapp innføring er grei.

Det alller viktigste med Åsane-klemmen er at den gjennomføres hele tiden. Så ofte du kan og ved enhver anledning, skal du gripe sjansen og lange både lanker, never og favn ut. Du får ekstra poeng jo lenger du holder og etter hvor kreativt grep du har. Som ”belønning” for å følge de etter hvert svært vanskelige reglene, har du et lager av kandidater å klemme på. Husk at en klem er som et fingeravtrykk som ofte kan forandre seg hver gang du hilser. Og dessuten etter hvem som blir klemt. Om stemningen er glad, trist, molefonken, overlykkelig eller trist; vil Åsaneklemmen alltid hjelpe deg enten med å opprettholde tilstanden eller dra deg ut av den.

Troverdig forskning har vist at det ikke finnes noen sterkere eller mer effekttung klem enn denne.

Resten er egentlig improvisering og initiativ. Ingen kan fortelle deg akkurat hva du skal gjøre. Sånn er livet. Det finnes mange profesjonelle du kan spørre til råds om du trenger hjelp.

Matias skriver det han ser del 2

Bokhylla mi inneholder bare bøker jeg har lest. Jeg lurer ofte på om jeg ikke burde legge bort alle sammen og sette inn nye bøker jeg ikke aner noen ting om. Kanskje prøve noen helt ukjente. Det blir som sånne band man ikke egentlig vil at andre skala høre på fordi det er ditt band. Jeg vil ha bøker som er sånn. For da vil jeg føle meg spesiell. Som mine trofaste lesere vet er mitt mål i verden.

Ved siden av døra til rommet mitt henger et panel med to dimmere. Jeg vet ikke hvorfor. Siden jeg bare trenger en dimmer høres dette merkelig ut, hva? Jeg spør min far i morgen.

Billetten jeg brukte for å komme inn på folketeatret da Dylan Moran hadde stand-up har klart å grave seg opp fra det evige rotet som gror på pulten min. Merkelig hav som kommer opp etter at du har vannet plantene. Jeg tenker på å ramme den inn. Men jeg har ingen ramme. Sånt rasper i halsen når du svelger.

Dette er det dere får i dag. Jeg kommer sterkt tilbake, såpass kan jeg love.

Spøkelset av min fremtids jul krever dessuten at jeg skal minne om at donasjonskassa er åpen til enhver tid. Min karriere som filmstjerne står på spill.

Inntil neste gang.

MWG